NOK EN GANG dukker det opp en mager, syk og utslitt pus på trappen vår.
Denne vakre skapningen trenger seg forbi mine hanner som freser og skyter rygg i mot han i det han desperat etter mat tråkker seg vei opp trappen og til inngangen av døra.
Det er ikke første gangen denne hærlige, hvite pusen setter de bedende øynene i meg i håp om at det er litt mat og få.
Men denne gangen er han enda mer mager. Enda mer skitten. Og enda fler sår og nakne hudflekker som skriker i mot meg.
TÅRENE VELLER OPP i øynene og jeg får vanskeligheter med å se klart. Klumpen i magen som alltid er der når jeg ser slike stakkarslige dyr velter rundt i magen min og presser seg opp i halsen.
Den er blandet med medlidenhet for den svake, uskyldige pusen som hver dag må håpe på at noen barmhjertige mennesker vil gi den litt mat for å overleve, men også et dirrende sinne mot de mennesker som klarer å være så grusomme mot disse uskyldige dyrene!
JEG HÅPER OG TROR at denne har en eier et sted som savner og leter etter han! Kanskje er vi heldige som finner han og kan glede han!
Ellers vil jeg gjøre alt jeg kan for at denne bortkomne løskatten kan få et trygt, godt og kjærlig hjem som han fortjener så inderlig.
For en tid tilbake hadde vi besøk av ei nydelig, lita, utmagra jente på trappen her.
Du kan følge hennes historie:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar