SILA JENTA VÅR!
Vår kjære, lille mini Kiara, sin mor opp ad dage! :P
For to år siden så hun, Tikno og deres bror Bahi (headeren) dagens lys for første gang!
Tikno og Sila holdt sammen fra første stund.
Kort fortalt fra hennes tidlige år, så skulle hun og søsknene omplasseres..
Bahi fant et trygt og godt hjem, og det gjorde forsåvidt Sila også!
Hun kjørte med oss til Halden, til et koseligt par som hadde falt pladask for jenta vår!
Men da vi kom hjem lå Tikno apatisk i en krok og sørget over sin kjære søster hun ikke lenger hadde hos seg.
På den andre kanten viste det seg at Sila sørget over Tikno.. Vi fikk telefon om at Sila konstant lå bak sofaen og ikke lot seg lokke..
Vi hadde så vondt av jenta vår, og dro innover for å hilse på!
Idet jeg kommer inn i stuen og roper navnet hennes, piper hun opp bak sofaen! Jeg setter meg ned og ser henne sitte klemt innerst i kroken, og snakker rolig til henne.
Og den gleden jeg ble møtt med av jenta mi var enorm!
Hun, som hadde sittet musestille og ikke ville hilse på noen, smetter i glede ut fra sofaen, hopper i fanget mitt mens hun maler og mjauer og gnir seg rundt over hele meg i pur glede over å se meg igjen! :)
Paret blir helt rørt over å se gjensynsgleden, og selvfølgelig kunne vi ikke dra fra Sila på ny!!
Hun fulgte selvfølgelig med oss hjem igjen! Hvor hennes søster omtrent jublet av glede!
MULIGENS ER DENNE opplevelsen litt av grunnen til at Sila er litt sky i dag, selv om mor Kiara har det i seg også..
Sila er ikke glad i besøk! Hvertfall ikke av mannfolk! Hun får panikk, rett og slett, og piler rundt og rundt i leiligheten til hun finner seg et trygt hjemmested. Veldig ofte bak mikroen på kjøkkenet.. :/ Derfor må vi alltid ha henne på et eget rom når gjestene kommer, siden hun føler seg tryggere da.
Barn er ikke så farlige heldigvis! Litt skeptisk i førsten, men da bruker somregel nysgjerigheten å a overhånd :P
På grunn av hun er så skeptisk er hun heller ikke så begeistret for å gå ut!
Hun er den eneste pusen som faktisk sitter pent i gangen selv om døren står på vid gap!
Joda, selvfølgelig vi hun snuse og kikke, men går hun et skritt for langt piler hun inn i den trygge varmen igjen :)
På grunn av at hun trives inne er hun derfor også sistemann som blir kastret!
Og det merker vi nå som alle er ute!
Å gudameg som hun kjeder seg i stua alene :P
Åh, hver natt skraper hun på soveromsdøra, men hun vil ikke inn!
Neida, hun vil at jeg skal komme ut til henne i stua og holde henne med selskap!
Ungene våre er blitt så store, så hun har ikke noe behov for å være ekstramammaen deres lenger heller!
Hun hadde jo en periode hvor hun tok helt over mammarollen til Kiara. Hun stelle minstesøsknene side, hun oppdro de og til og med pattet de!
Lille frøknen vår!
Og ja, jeg vet det kanskje ikke er det beste, men etter noen våkennetter har jeg endt med å sove på sofaen de siste timene med en meget fornøyd Sila i armkroken :P
Det blir nok godt å få kastrert henne og, og forhåpentligvis vil hun trives ute i skauene her etterhvert :)
Rørende historie.
SvarSlettJa, de to jentene var uatskillelige! :)
SvarSlett